lørdag 6. desember 2008

Det er ikke lett å falle mellom to stoler

Men min venninne Kathleen gjør det med stil. På biblioteket kan man jo være så snål som man vil. Biblioteker er fine. ^^ Og hvis man ikke selv føler for å være så alt for sær, kan man jo alltids bare sitt og se på alle de andre. :)





onsdag 3. desember 2008

Lille Rufus

En av mine yndlingsartister er selvfølgelig "the fabulous Rufus". Hva blir bedre enn en kjekk homse som har slentrende stemme og skikkelige gode komposisjoner? Ikke mye.


Så fant jeg faktisk et klipp der han som 12-åring synger en sang i en film! Kult ass. Rufus er good stuff.

fredag 28. november 2008

B-day

Jeg har et ambivalent forhold til bursdager...

Jeg feira nettopp med en jordbær-smoothie.

Jeg får masse deja-vi-lignende opplevelser i det siste.
Tidens hjul som kødder med meg sikkert.


Jeg vil ha v-kropp jeg også!


onsdag 19. november 2008

Telefonsalg

Bare for å ta det med en gang: Jeg HATER telefonselgere.
Jeg gidder vel faen ikke å gi penger!

Joda, hvis jeg i prinsippet hadde et valg så kunne det nok godt være jeg ville avse litt penger, men ikke på den måten nei! Ikke gi til telefonselger - for da kommer de til å fortsette å ringe folk og mase. Min drøm er at ingen gir og at de heller må finne andre, mer sympatiske måter å få inn penger.

Ble nettopp ringt av en tragisk sørlending som (helt tydelig) leste opp et manus(og uten innlevelse på toppen!) og så gikk over til å tigge(aka "utpresse") for Sjømannskirka.
Du vil vel gi penger for at vi kan feire jul for folk som evt ikke kommer seg hjem.
Nei, sa jeg.
Er det noen spesiell grunn for det?
Jeg liker ikke telefonselgere.
... Vil du ikke at studenter som er i utlandet og ikke kommer seg hjem skal få feire jul?
Nei, sa jeg og la på.

Ikke bare skal de tigge, de skal også bruke den kvalme selger-teknikken "å spille på kundens empati og medmenneskelighet".

Nei, takk! Jeg hater selgere. De hadde vært fine å sosialhygienet bort.

onsdag 12. november 2008

Verdier

Jeg synes verdier er interessante. Eller; de verdiene vi tror vi har ihvertfall. Jeg ser ikke bort ifra at jeg iløpet av mitt liv finner ut at jeg har flere verdier enn de jeg til nå har satt ord på. Tror det er en utvikling - vi er ikke konstanter tross alt.

Personlig verdsetter jeg frihet og kunnskap veldig mye. Min tolkning av de ordene selvfølgelig.
Mestring tror jeg også på, men det er mer et stikkord enn en verdi føler jeg.
Ikke dermed sagt at jeg ikke synes andre ting er viktige, men bare for å prøve å rangere litt.

Jeg respekterer jo selvsagt andre folks verdier - selv om jeg kan synes de er naive eller feile gjør de jo sin nytte for sin eier.
Derimot er det en ting jeg ikke greier helt å svelge.

En fyr i klassen min har på flere forelesninger sagt at han tror på kjærlighet som mål/verdi.
Greit nok.
Men så uttaler han det også: "Jeg tror på sjærlighet".
Unnskyld? Hva da?

Å si kjærlighet som sjærlighet synes jeg er å ødelegge ordet og dets betydning fullstendig.
Kjærlighet er det som Shakespeare skriver om, som har blitt omfavnet og forlatt i litteraturhistorien.
Sjærlighet er derimot den følelsen som skrives om i tragiske, søppelklare ungdoms- og barnebøker. De bøkene jeg raskt forlot til fordel for bøker jeg ikke ble kvalm av fordi de rett og slett var så patetiske.

Det er forskjellen mellom en chick-flick og filmhistoriske høydepunkt. Det er forskjellen mellom fast food og gourmet.
Sorry mac, jeg greier ikke å ta deg seriøst...

onsdag 5. november 2008

Latskap

Dagen har vært lat. Jeg har blitt syk - igjen!
Og min stanke-nabo har spist opp taco kjøttet mitt.
Jeg hang en lapp opp på døra hans(å snakke med fyren er ikke så veldig vanlig akkurat);

Ikke spis maten min mer!!! Den er faktisk min og ikke din.

Nå har jeg tenkt å sette meg i senga og se på en film og drikke urte-te og c-vitamin-brygg.

onsdag 29. oktober 2008

The Prince of Egypt

Okei, jeg liker generelt ikke "kristne" filmer, men en film jeg alltid har likt er The Prince of Egypt. Jeg føler ikke den prøver å misjonere, men heller bare fortelle en spennende historie.
For det er den virkelig! Kombien med gode tegninger og nydelig musikk passer meg helt perfekt.

Den er litt "Disney"-inspirert da(men hvilken tegnefilm er ikke det?) med happy ending og greier. Jeg kan ikke unngå å sitte igjen og tenke på egypterne også jeg... Joda, fint at de har blitt fri og greier, men det hele er jo ganske dramatisk.

Sett deg inn i situasjonen; hvis du selv var farao og hadde lang rekke med tidligere faraoer å leve opp til. Du vil vel ikke bli husket som en stor skuff? Isåfall hadde du vært en dust ifølge meg. Ingen vil være dårligere enn andre.
Og så kommer denne irriterende fyren og sier "la mitt folk fare". Skal du bare si "helt greit det" og bli skrevet om i historien som den faraoen som gjorde at Egypt mistet så godt som alt av sin arbeidskraft? "Ingen flere pyramider eller overdådige fester dessverre - fra nå av skal vi bli bonder alle sammen." Slaver var jo(dessverre) en naturlig del av deres kultur.

Jeg kan godt forstå at han sa nei - de hadde jo ikke syn på menneskeverd og rettigheter som vi har nå.

I tillegg ser jo faraoen waaaay more likanes ut enn lille spinkle Moses i denne filmen. Langnesa er han også. Mens faraoen har symmetrisk og veltrent kropp(og ansikt).
Kan neimenn ikke være lett å leve opp til faren sin heller...

En fiiiiiin sang til slutt. Min yndlingssang fra filmen.



Tror jeg må lese bibelen snart... Er mange interessante historier der.

tirsdag 28. oktober 2008

Exit Music

Hører på Radioheads OK Computer nå.
Tror Tom Yorke manipulerer meg...
Han og lydbølger er i ledtog. Skulle ønske jeg visste hva de satt ut for.
Å skrive blogg er ork - nå.

Sånn føler jeg meg:


Wake.. from your sleep
The drying of your tears
Today we escape, we escape

Pack.. and get dressed
Before your father hears us
Before all hell breaks loose

Breathe, keep breathing
Don't lose your nerve
Breathe, keep breathing
I can't do this alone

Sing.. us a song
A song to keep us warm
There's such a chill, such a chill

You can laugh
A spineless laugh
We hope your rules and wisdom choke you
Now we are one in everlasting peace

We hope that you choke, that you choke
We hope that you choke, that you choke
We hope that you choke, that you choke

fredag 17. oktober 2008

Genialitet kommer i mange former



Haha. Sååååå genialt! Tror aldri dette kunne skjedd I Europa. De hadde i så fall blitt utledd på det verste.

PS. Kathleen; se på 0.26 - blondina danser jo som deg! :P

onsdag 15. oktober 2008

Learning to love you more

Nå har jeg blitt ennå litt mer glad i Tine Melk.

Til vanlig drikker jeg hovedsakelig vann og melk. Ikke juice - for det etser.

Melk er en fin drikk. Sunn og proteinrik. Nam nam.

Så jeg er, som sagt, glad i det sunne med Tine Melk. I tillegg har de en av de mest geniale reklamene - No Milk Today.

Gjett om jeg(som faktisk har begynt å ta en sit-ups-session i beruset tilstand) ble glad når jeg så dette utenpå melkekartongene!!! (litt dårlige mobil-bilder så jeg "oversetter" for dere)



"Bygg muskler i en fei: ARMER.

Minimum: parker bilen og bær handlevarene hjem selv.

Middels: ta 15 armhevinger hver kveld før du legger deg.

Maks: legg deg ned og ta 20 armhevinger hver gang du mottar en SMS. På stedet."


"Bygg muskler i en fei: LÅR

Minimum: ta trappene.

Middels: 20 knebøy hver dag under nyhetene.

Maks: vandrende knebøygange uansett hvor du går."

Tine har blitt en god rollemodell. Tenk så fin verden hadde blitt om alle hadde gjort maks på begge oppgavene. ^^

søndag 5. oktober 2008

Suuuulten! Again...

Hvordan kan det ha seg!? Jeg er jo sulten konstant!

Joda, jeg forstår jo egentlig hvordan det har seg. Blodsukker og forbrenning og alt det der. Jeg må spise hver tredje time for å fungere topp.
Når jeg var liten derimot brukte jeg noen ganger å droppe nistematen - eller spise halve. Fordi jeg synes det var et ork å spise.

Det er jo egentlig ikke noe særlig artig. Bite, tygge, svelge - bite, tygge, svelge.
Derfor spiser jeg ganske raskt.
Om jeg skulle satt meg ned og gjort det til en hyggestund hver gang jeg var sulten hadde det jo tatt opp jævlig mye tid.
Så det blir noen brødskiver/epler/gulrøtter på meg i løpet av dagen.

Blodsukker er viktig. Så kan jeg heller sette meg ned og kosespise når jeg føler for det.

fredag 3. oktober 2008

Syke nye verden

Aldous Huxley tok feil. Det er ingen Brave New World, heller en Sick New World.

Da jeg var i Amsterdam fant jeg denne butikken. Tro meg - jeg lette IKKE.



Selvfølgelig måtte jeg ta en tur rett innenfor døra også(men ikke lenger!). Avsky og nysgjerrighet er et superteam - I tell yah!



Fin fargepalett sant? De hadde enda en slik vegg. Med ballerina-crocs, ullforete crocs osv.
Om det finnes en syk verden er ihvertfall Crocs'en et virus derfra.

Jeg går mye heller barbeint med oppskrubbete og blodige føtter enn å ha på meg disse plastkolossene. Uff og uff...

mandag 22. september 2008

Nabo fra... søppeldynga?

Mandager er tidlig-dagen i uka mi. Tidlig forelesning er lik kort natt. Ganske tøft, men hey - hva er livet uten en liten utfordring!
Hadde det bare vært så godt...

Jeg har nemlig en annen(om jeg kan si det) myyyyyye værre utfordring.
Den kommer i form av en av mine naboer. Jeg deler kjøkken med to. Den ene er en himmel å bo med. MEN; vårt problem er hybeltaker nr 3.

Joda, greit nok;

  • Han holder seg på rommet sitt så godt som alltid. (Har ikke jeg noe imot for å si det sånn.) Der sitter han og gjør gud vet hva. Ignorance is bliss.
  • Han sier ikke alltid hei til oss når vi(som de veloppdragne pikene vi er) prøver oss på å si hei. Ikke at vi har så veldig lyst å føre en samtale med ham, men han deler jo tross alt bad og kjøkken med oss. Vi har gitt opp å snakke med ham nå... En dialog skal jo gå begge veiene, men det er jo umulig i denne situasjonen.
  • Han sluttet å tisse på dolokket etter at vi(rettere sagt min uproblematiske nabo) sa at det var ganske uhyggelig.
  • Han kan ikke vaske. Når vi ba ham vaske gulvet måtte vi gå over det etterpå. (Ikke alle skjønner at det ikke blir reint av seg selv.)

Joda, han funker sikkert. Disse ovenstående punktene er i og for seg ikke så grusomme. Ikke hyggelige - men ikke grusomme heller.

Hadde det ikke vært for at han stinker. Man kan jo ikke unngå å møte på fyren innimellom. Mat må han jo lage seg noen ganger om dagen. (På do går han sjelden.) Som f.eks. mandagsmorgener. Uheldigvis har han også tidlig forelesning. Noe som betyr at jeg må være i samme rom som ham når jeg skal smøre meg frokost. (Spiser maten inne på rommet mitt - som logisk er når han okkuperer fellesarealene.)

Okei, jeg kan nok høres litt ut som en person som er overfølsom for lukter. Men det er ikke tilfelle. Litt kan man utstå, men når det ligger tykt i lufta lenge etter at han har forlatt et rom er det noe galt.

Han dusjer bare en gang i uka, tror vi(om det er så ofte...). Han vasker klær yderst sjelden - og går i tillegg med dem en goooood stund.

Idag fikk jeg brekningsfornemmelser når jeg var på badet - fordi han nettopp hadde vært der. Nå lufter jeg på fellesarealene. Men den særegne stanken går ikke så lett bort. Jeg har skrevet luktfjerner(jeg vet vel ikke hva det heter - har aldri luktet så jævli før at jeg har trengt det) på handlelista.

For å komme til en konklusjon; nei, han er ikke fra søppeldynga. Jeg har jobbet ved siden av ei søppeldynge en gang - og jeg skal si deg det - det lukter faktisk ikke så jævlig. Denne her fyren kommer fra et sted utenfor min fatteevne...

Lukta sitter ennå fast i nesa mi... Tror jeg går og sniffer litt skyllemiddel...

søndag 21. september 2008

Så var showet igang!

Misforstå meg rett;

Nei, jeg er ingen overengasjert musicalperson som kommer til å bryte ut i sang og danse
rundt omkring. (Dessverre kan man kanskje si. Skulle tro de var ganske godt trent de folka...)

Nei, jeg er ikke så veeeeldig utrolig(bare litt), men en jente stjal krona før meg.
Men jeg har ikke tenkt å reklamere for en vilt fremmed, så du får tenke deg selv hva hun så dramtisk stjal fra meg.

Nei, jeg er heller ikke fanget av noe mystisk new-age tro eller noe sånt. Selve tittelen horisonter har en helt annen betydning.