Jeg synes verdier er interessante. Eller; de verdiene vi tror vi har ihvertfall. Jeg ser ikke bort ifra at jeg iløpet av mitt liv finner ut at jeg har flere verdier enn de jeg til nå har satt ord på. Tror det er en utvikling - vi er ikke konstanter tross alt.
Personlig verdsetter jeg frihet og kunnskap veldig mye. Min tolkning av de ordene selvfølgelig.
Mestring tror jeg også på, men det er mer et stikkord enn en verdi føler jeg.
Ikke dermed sagt at jeg ikke synes andre ting er viktige, men bare for å prøve å rangere litt.
Jeg respekterer jo selvsagt andre folks verdier - selv om jeg kan synes de er naive eller feile gjør de jo sin nytte for sin eier.
Derimot er det en ting jeg ikke greier helt å svelge.
En fyr i klassen min har på flere forelesninger sagt at han tror på kjærlighet som mål/verdi.
Greit nok.
Men så uttaler han det også: "Jeg tror på sjærlighet".
Unnskyld? Hva da?
Å si kjærlighet som sjærlighet synes jeg er å ødelegge ordet og dets betydning fullstendig.
Kjærlighet er det som Shakespeare skriver om, som har blitt omfavnet og forlatt i litteraturhistorien.
Sjærlighet er derimot den følelsen som skrives om i tragiske, søppelklare ungdoms- og barnebøker. De bøkene jeg raskt forlot til fordel for bøker jeg ikke ble kvalm av fordi de rett og slett var så patetiske.
Det er forskjellen mellom en chick-flick og filmhistoriske høydepunkt. Det er forskjellen mellom fast food og gourmet.
Sorry mac, jeg greier ikke å ta deg seriøst...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Shakespeare-kjærlighet er ikke kjærlighet. Hallo, Romeo og Julie var bare to mennesker som ble dødskåte på hverandre. Jeg tror ikke på at kjærlighet oppstår på flekken slik det skjedde i det stykket.
Men jeg har kun lest to chic-lit-bøker i hele mitt liv, jeg kan ikke si noe om dem.
Jeg kommer ikke på noe bra verk om kjærlighten just nu, men jeg tror på den, bare på en jordnær måte, og jeg tror ikke på at noe varer evig heller, og hvertfall ikke på overdramatisk tull.
Jeg har ikke lest noe chick.lit men har dessverre sett noen chick-flick filmer. Traaaaagisk!
Kjærlighet er jo sterkt personlig da - hvilken type man ønsker seg osv.
Men det var jo ikke det som var pointet mitt heller da - å lage en beskrivelse for hva som er bra eller dårlig kjærlighet - jeg synes bare sjærlighet er en uting. Det finnes ikke noe som heter sjærlighet, akkurat som at chick-flicks ikke er høyverdig underholdning.
Ja, men det er jo bare en talefeil! Folk som er slappe med forskjellen mellom sj og kj kan jo ha tanker om kjærligheten de også.
Ja, selvfølgelig kan de det! Men det høres så useriøst ut at jeg med en gang tenker ala chick-flick og fast-food. Sikkert det samme som noen folk som ikke takler at folk skriver dialekt(ikke ment som et personangrep!).
Legg inn en kommentar