Bare for å ta det med en gang: Jeg HATER telefonselgere.
Jeg gidder vel faen ikke å gi penger!
Joda, hvis jeg i prinsippet hadde et valg så kunne det nok godt være jeg ville avse litt penger, men ikke på den måten nei! Ikke gi til telefonselger - for da kommer de til å fortsette å ringe folk og mase. Min drøm er at ingen gir og at de heller må finne andre, mer sympatiske måter å få inn penger.
Ble nettopp ringt av en tragisk sørlending som (helt tydelig) leste opp et manus(og uten innlevelse på toppen!) og så gikk over til å tigge(aka "utpresse") for Sjømannskirka.
Du vil vel gi penger for at vi kan feire jul for folk som evt ikke kommer seg hjem.
Nei, sa jeg.
Er det noen spesiell grunn for det?
Jeg liker ikke telefonselgere.
... Vil du ikke at studenter som er i utlandet og ikke kommer seg hjem skal få feire jul?
Nei, sa jeg og la på.
Ikke bare skal de tigge, de skal også bruke den kvalme selger-teknikken "å spille på kundens empati og medmenneskelighet".
Nei, takk! Jeg hater selgere. De hadde vært fine å sosialhygienet bort.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Telefonselgere er akkurat som doplangerne. De bare jobber, det er ikke de som driver businessen og håver inn gryna. Jeg har og hatt en lignende jobb, men jeg hata det og jeg følte at jobben var umoralsk. Jeg ville bra ha penger, men jeg syntes det var en idiotisk jobb å prøve å få folk til å bli med i Redd Barna. (Jeg brukte aldri "Tenk på stakkars barna"-opplegg, det var nok derfor jeg fikk sparken til slutt).
Liker ikke doplangere heller. Og liker ihvertfall ikke businessen bak de to. Synes det er tragisk hele greia. :P
Hmm... Syns litt synd på dem jeg... Telefonselgerene har det jo som en jobb, og de blir ofte lært opp til de forskjellige "salgsteknikkene". De tjener jo på hvor mye de selger, og det er veldig mange ungdom som sitter med slike jobber. Det er ikke nødvendigvis så lett å få seg en jobb, og da er jo dette et alternativ. (Utrolig kjip jobb, det skal sies...) Jeg syns det er systemet i seg selv det er noe galt med og ikke selve personene som ringer... Konseptet med telefonsalg er ikke min greie, så jeg kjøper heller aldri noe når de ringer. ;)
Jeg er ikke fan av doplangere jeg heller, men det jeg mente var at når snuten tar de som dealer på gata, så tar de jo de som er nederst på stigen, ikke de som lever i luksusvillaer i andre land og lever på fattige menneskers desperasjon.
PS: Personlig synes jeg ikke dopbransjen er mer tragisk enn kjøtt-, meieri-, farmasi-, tobakk- og store deler av klesbransjen. Alle sammen lovlige bransjer.
Jepp, jeg synes også det er systemet det er feil med, men det er også jævlig idiotisk å faktisk underkaste seg det også. Da spiller man på samme side. Og det er motsatt side som meg. Hvis han bare hadde droppa selgertaktikken sin så hadde det vært greit. Men han tror liksom han kan manipulere meg til å gi penger. Aka han tror jeg er dummere enn ham. Og det irriterer meg, for det er tvert om. Idiot ass.
Problemet er (og dette kan Kathleen ogsaa skrive under paa) at naar du som ung og nyutdannet er paa jobbleting (i alle fall i Kristiansand aka Soerlandet) og dermed soeker lykken hos bemanningsbyraaer, forsoker samtlige (jeg tuller ikke) seg paa 'du-kunne-ikke-tenkt-aa-proeve-deg-som-telefonselger-da?'-trikset. Uansett hvordan du proever aa vri deg ut av det, kjoerer de paa med hvor artig jobb det er og du har null sjans til aa i det hele tatt prove aa si dem i mot. Dette foerer/har foert til at ca 70% av alle jeg kjenner har vaert innom jobben som stroem- eller sjoemannskirke-pusher. De blir selvfoelgelig ikke i jobben lenger enn en maaned eller to, det er jo tross alt helt forjaevlig (har jeg faatt inntrykk av) og alle sverger paa at de aldri, ALDRI skal gaa tilbake til aa jobbe med telefonsalg. Men er du desperat nok, og det er den eneste jobben du blir tilbudt (jeg er overlykkelig over at jeg ble tilbudt og takket ja til vaskeri-jobben i stedet, og det sier kanskje sitt?), ja, da ender du gjerne opp med aa bli den ekle, slitsomme soerlendingen som leser opp fra et manus fordi hun er saa grusomt lei av aa prove aa overbevise folk om noe hun over hodet ikke tror paa, men blir noedt til aa jobbe ut oppsigelsestiden paa to uker.
nei, jeg synes vi skal gi de stakkarene litt kred for at de faktisk holder ut saa lenge som de gjoer, selv om jeg selv er en av dem som alltid (later som om jeg) har bedre ting fore naar det skulte nummeret, aka Norsk telekompetanse, popper opp paa telefonskjermen.
PS: Likte aa jobbe i Redd barna, jeg, selv om det var noe fryktlig humbug. :p
(og ja, jeg er saa fryktelig engasjert fordi jeg bruker hver minste anledning som en unnskyldning til aa utsette essayskriving.)
En grusom jobb det vil jeg si. Jobber som det selv og er enig med dere(brutalt å si),men jeg sliter meg gjennom hver dag på jobb og det vrenger seg i magen hver gang jeg skal på jobb.For å si det rett ut er jeg dritt lei folkan og sjefene, nei takk jeg vil ha et liv med en anna jobb og jobber for det hver dag. Stå på jenter, skjell oss ut hehe..
Legg inn en kommentar