Hvordan kan det ha seg!? Jeg er jo sulten konstant!
Joda, jeg forstår jo egentlig hvordan det har seg. Blodsukker og forbrenning og alt det der. Jeg må spise hver tredje time for å fungere topp.
Når jeg var liten derimot brukte jeg noen ganger å droppe nistematen - eller spise halve. Fordi jeg synes det var et ork å spise.
Det er jo egentlig ikke noe særlig artig. Bite, tygge, svelge - bite, tygge, svelge.
Derfor spiser jeg ganske raskt.
Om jeg skulle satt meg ned og gjort det til en hyggestund hver gang jeg var sulten hadde det jo tatt opp jævlig mye tid.
Så det blir noen brødskiver/epler/gulrøtter på meg i løpet av dagen.
Blodsukker er viktig. Så kan jeg heller sette meg ned og kosespise når jeg føler for det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Jeg har det helt motsatt! Jeg spiser aldri bare for å spise. Jeg gidder ikke spise hvis maten ikke er dritgod og jeg gidder ikke å spise hvis det ikke er kos. Men siden mat er en av hobbyene mine, synes jeg ikke det er noe problem å bruke tid på å kose seg med maten.
Men jeg klarer meg ganske lenge da, uten mat. Så lenge jeg gjør noe.
Uff nei. Om jeg bare skulle spise når maten var dritgod hadde jeg vært et skjelett til nå.
Julie er ALLTID sulten! :P
Voldsomt oppdatert blogg du har... ;)
Legg inn en kommentar