onsdag 29. oktober 2008

The Prince of Egypt

Okei, jeg liker generelt ikke "kristne" filmer, men en film jeg alltid har likt er The Prince of Egypt. Jeg føler ikke den prøver å misjonere, men heller bare fortelle en spennende historie.
For det er den virkelig! Kombien med gode tegninger og nydelig musikk passer meg helt perfekt.

Den er litt "Disney"-inspirert da(men hvilken tegnefilm er ikke det?) med happy ending og greier. Jeg kan ikke unngå å sitte igjen og tenke på egypterne også jeg... Joda, fint at de har blitt fri og greier, men det hele er jo ganske dramatisk.

Sett deg inn i situasjonen; hvis du selv var farao og hadde lang rekke med tidligere faraoer å leve opp til. Du vil vel ikke bli husket som en stor skuff? Isåfall hadde du vært en dust ifølge meg. Ingen vil være dårligere enn andre.
Og så kommer denne irriterende fyren og sier "la mitt folk fare". Skal du bare si "helt greit det" og bli skrevet om i historien som den faraoen som gjorde at Egypt mistet så godt som alt av sin arbeidskraft? "Ingen flere pyramider eller overdådige fester dessverre - fra nå av skal vi bli bonder alle sammen." Slaver var jo(dessverre) en naturlig del av deres kultur.

Jeg kan godt forstå at han sa nei - de hadde jo ikke syn på menneskeverd og rettigheter som vi har nå.

I tillegg ser jo faraoen waaaay more likanes ut enn lille spinkle Moses i denne filmen. Langnesa er han også. Mens faraoen har symmetrisk og veltrent kropp(og ansikt).
Kan neimenn ikke være lett å leve opp til faren sin heller...

En fiiiiiin sang til slutt. Min yndlingssang fra filmen.



Tror jeg må lese bibelen snart... Er mange interessante historier der.

3 kommentarer:

Lene sa...

Jøss! To blogginnlegg på to dager? Hva skjer? =P
Disneyfilmer er fantastiske. Bare så det var sagt. =)

Julie sa...

Tsk. Disney-filmer er fine, så lenge man ikke ser for mange. De er alt for søte og harmoniske til det.
Da blir man hjernevaska. ;)

Anonym sa...

Takk! :)

House er fantastisk, det er han.