Men min venninne Kathleen gjør det med stil. På biblioteket kan man jo være så snål som man vil. Biblioteker er fine. ^^ Og hvis man ikke selv føler for å være så alt for sær, kan man jo alltids bare sitt og se på alle de andre. :)
lørdag 6. desember 2008
onsdag 3. desember 2008
Lille Rufus
En av mine yndlingsartister er selvfølgelig "the fabulous Rufus". Hva blir bedre enn en kjekk homse som har slentrende stemme og skikkelige gode komposisjoner? Ikke mye.
Så fant jeg faktisk et klipp der han som 12-åring synger en sang i en film! Kult ass. Rufus er good stuff.
fredag 28. november 2008
B-day
Jeg har et ambivalent forhold til bursdager...
Jeg feira nettopp med en jordbær-smoothie.
Jeg får masse deja-vi-lignende opplevelser i det siste.
Tidens hjul som kødder med meg sikkert.
Jeg vil ha v-kropp jeg også!
onsdag 19. november 2008
Telefonsalg
Bare for å ta det med en gang: Jeg HATER telefonselgere.
Jeg gidder vel faen ikke å gi penger!
Joda, hvis jeg i prinsippet hadde et valg så kunne det nok godt være jeg ville avse litt penger, men ikke på den måten nei! Ikke gi til telefonselger - for da kommer de til å fortsette å ringe folk og mase. Min drøm er at ingen gir og at de heller må finne andre, mer sympatiske måter å få inn penger.
Ble nettopp ringt av en tragisk sørlending som (helt tydelig) leste opp et manus(og uten innlevelse på toppen!) og så gikk over til å tigge(aka "utpresse") for Sjømannskirka.
Du vil vel gi penger for at vi kan feire jul for folk som evt ikke kommer seg hjem.
Nei, sa jeg.
Er det noen spesiell grunn for det?
Jeg liker ikke telefonselgere.
... Vil du ikke at studenter som er i utlandet og ikke kommer seg hjem skal få feire jul?
Nei, sa jeg og la på.
Ikke bare skal de tigge, de skal også bruke den kvalme selger-teknikken "å spille på kundens empati og medmenneskelighet".
Nei, takk! Jeg hater selgere. De hadde vært fine å sosialhygienet bort.
Jeg gidder vel faen ikke å gi penger!
Joda, hvis jeg i prinsippet hadde et valg så kunne det nok godt være jeg ville avse litt penger, men ikke på den måten nei! Ikke gi til telefonselger - for da kommer de til å fortsette å ringe folk og mase. Min drøm er at ingen gir og at de heller må finne andre, mer sympatiske måter å få inn penger.
Ble nettopp ringt av en tragisk sørlending som (helt tydelig) leste opp et manus(og uten innlevelse på toppen!) og så gikk over til å tigge(aka "utpresse") for Sjømannskirka.
Du vil vel gi penger for at vi kan feire jul for folk som evt ikke kommer seg hjem.
Nei, sa jeg.
Er det noen spesiell grunn for det?
Jeg liker ikke telefonselgere.
... Vil du ikke at studenter som er i utlandet og ikke kommer seg hjem skal få feire jul?
Nei, sa jeg og la på.
Ikke bare skal de tigge, de skal også bruke den kvalme selger-teknikken "å spille på kundens empati og medmenneskelighet".
Nei, takk! Jeg hater selgere. De hadde vært fine å sosialhygienet bort.
onsdag 12. november 2008
Verdier
Jeg synes verdier er interessante. Eller; de verdiene vi tror vi har ihvertfall. Jeg ser ikke bort ifra at jeg iløpet av mitt liv finner ut at jeg har flere verdier enn de jeg til nå har satt ord på. Tror det er en utvikling - vi er ikke konstanter tross alt.
Personlig verdsetter jeg frihet og kunnskap veldig mye. Min tolkning av de ordene selvfølgelig.
Mestring tror jeg også på, men det er mer et stikkord enn en verdi føler jeg.
Ikke dermed sagt at jeg ikke synes andre ting er viktige, men bare for å prøve å rangere litt.
Jeg respekterer jo selvsagt andre folks verdier - selv om jeg kan synes de er naive eller feile gjør de jo sin nytte for sin eier.
Derimot er det en ting jeg ikke greier helt å svelge.
En fyr i klassen min har på flere forelesninger sagt at han tror på kjærlighet som mål/verdi.
Greit nok.
Men så uttaler han det også: "Jeg tror på sjærlighet".
Unnskyld? Hva da?
Å si kjærlighet som sjærlighet synes jeg er å ødelegge ordet og dets betydning fullstendig.
Kjærlighet er det som Shakespeare skriver om, som har blitt omfavnet og forlatt i litteraturhistorien.
Sjærlighet er derimot den følelsen som skrives om i tragiske, søppelklare ungdoms- og barnebøker. De bøkene jeg raskt forlot til fordel for bøker jeg ikke ble kvalm av fordi de rett og slett var så patetiske.
Det er forskjellen mellom en chick-flick og filmhistoriske høydepunkt. Det er forskjellen mellom fast food og gourmet.
Sorry mac, jeg greier ikke å ta deg seriøst...
Personlig verdsetter jeg frihet og kunnskap veldig mye. Min tolkning av de ordene selvfølgelig.
Mestring tror jeg også på, men det er mer et stikkord enn en verdi føler jeg.
Ikke dermed sagt at jeg ikke synes andre ting er viktige, men bare for å prøve å rangere litt.
Jeg respekterer jo selvsagt andre folks verdier - selv om jeg kan synes de er naive eller feile gjør de jo sin nytte for sin eier.
Derimot er det en ting jeg ikke greier helt å svelge.
En fyr i klassen min har på flere forelesninger sagt at han tror på kjærlighet som mål/verdi.
Greit nok.
Men så uttaler han det også: "Jeg tror på sjærlighet".
Unnskyld? Hva da?
Å si kjærlighet som sjærlighet synes jeg er å ødelegge ordet og dets betydning fullstendig.
Kjærlighet er det som Shakespeare skriver om, som har blitt omfavnet og forlatt i litteraturhistorien.
Sjærlighet er derimot den følelsen som skrives om i tragiske, søppelklare ungdoms- og barnebøker. De bøkene jeg raskt forlot til fordel for bøker jeg ikke ble kvalm av fordi de rett og slett var så patetiske.
Det er forskjellen mellom en chick-flick og filmhistoriske høydepunkt. Det er forskjellen mellom fast food og gourmet.
Sorry mac, jeg greier ikke å ta deg seriøst...
onsdag 5. november 2008
Latskap
Dagen har vært lat. Jeg har blitt syk - igjen!
Og min stanke-nabo har spist opp taco kjøttet mitt.
Jeg hang en lapp opp på døra hans(å snakke med fyren er ikke så veldig vanlig akkurat);
Ikke spis maten min mer!!! Den er faktisk min og ikke din.
Nå har jeg tenkt å sette meg i senga og se på en film og drikke urte-te og c-vitamin-brygg.
Og min stanke-nabo har spist opp taco kjøttet mitt.
Jeg hang en lapp opp på døra hans(å snakke med fyren er ikke så veldig vanlig akkurat);
Ikke spis maten min mer!!! Den er faktisk min og ikke din.
Nå har jeg tenkt å sette meg i senga og se på en film og drikke urte-te og c-vitamin-brygg.
onsdag 29. oktober 2008
The Prince of Egypt
Okei, jeg liker generelt ikke "kristne" filmer, men en film jeg alltid har likt er The Prince of Egypt. Jeg føler ikke den prøver å misjonere, men heller bare fortelle en spennende historie.
For det er den virkelig! Kombien med gode tegninger og nydelig musikk passer meg helt perfekt.
Den er litt "Disney"-inspirert da(men hvilken tegnefilm er ikke det?) med happy ending og greier. Jeg kan ikke unngå å sitte igjen og tenke på egypterne også jeg... Joda, fint at de har blitt fri og greier, men det hele er jo ganske dramatisk.
Sett deg inn i situasjonen; hvis du selv var farao og hadde lang rekke med tidligere faraoer å leve opp til. Du vil vel ikke bli husket som en stor skuff? Isåfall hadde du vært en dust ifølge meg. Ingen vil være dårligere enn andre.
Og så kommer denne irriterende fyren og sier "la mitt folk fare". Skal du bare si "helt greit det" og bli skrevet om i historien som den faraoen som gjorde at Egypt mistet så godt som alt av sin arbeidskraft? "Ingen flere pyramider eller overdådige fester dessverre - fra nå av skal vi bli bonder alle sammen." Slaver var jo(dessverre) en naturlig del av deres kultur.
Jeg kan godt forstå at han sa nei - de hadde jo ikke syn på menneskeverd og rettigheter som vi har nå.
I tillegg ser jo faraoen waaaay more likanes ut enn lille spinkle Moses i denne filmen. Langnesa er han også. Mens faraoen har symmetrisk og veltrent kropp(og ansikt).
Kan neimenn ikke være lett å leve opp til faren sin heller...
En fiiiiiin sang til slutt. Min yndlingssang fra filmen.
Tror jeg må lese bibelen snart... Er mange interessante historier der.
For det er den virkelig! Kombien med gode tegninger og nydelig musikk passer meg helt perfekt.
Den er litt "Disney"-inspirert da(men hvilken tegnefilm er ikke det?) med happy ending og greier. Jeg kan ikke unngå å sitte igjen og tenke på egypterne også jeg... Joda, fint at de har blitt fri og greier, men det hele er jo ganske dramatisk.
Sett deg inn i situasjonen; hvis du selv var farao og hadde lang rekke med tidligere faraoer å leve opp til. Du vil vel ikke bli husket som en stor skuff? Isåfall hadde du vært en dust ifølge meg. Ingen vil være dårligere enn andre.
Og så kommer denne irriterende fyren og sier "la mitt folk fare". Skal du bare si "helt greit det" og bli skrevet om i historien som den faraoen som gjorde at Egypt mistet så godt som alt av sin arbeidskraft? "Ingen flere pyramider eller overdådige fester dessverre - fra nå av skal vi bli bonder alle sammen." Slaver var jo(dessverre) en naturlig del av deres kultur.
Jeg kan godt forstå at han sa nei - de hadde jo ikke syn på menneskeverd og rettigheter som vi har nå.
I tillegg ser jo faraoen waaaay more likanes ut enn lille spinkle Moses i denne filmen. Langnesa er han også. Mens faraoen har symmetrisk og veltrent kropp(og ansikt).
Kan neimenn ikke være lett å leve opp til faren sin heller...
En fiiiiiin sang til slutt. Min yndlingssang fra filmen.
Tror jeg må lese bibelen snart... Er mange interessante historier der.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
