Blod og sprøyter

Jeg har bestemt meg - jeg skal bli blodgiver!

Bestemt på det har jeg vært i mange år allerede. Jeg var skikkelig innsatt på det en periode for noen år siden - så jeg sjekke på nettet hvem som faktisk kunne gi blod. Og der sto det; aldersgrense 18 år. Det betød over et år før jeg kunne pumpe mitt blod inn i ledninger - en tidsperiode som faktisk er ganske lang for en 16-17 åring.

Og selvfølgelig glemte jeg hele blodgivinga...

Men da jeg var på UNN-festivalen huska jeg det - siden det var masse fancy sykehusutstyr der og noen ververe også btw. :P

Jeg har derimot ikke så veldig fokus på å hjelpe folk som trenger blod - det er bare en bonus.

Faktum er at jeg elsker å ta sprøyter og blodprøver.

Ikke liker - elsker. ^^

Dette var et av mine to sprøyte-alternativer;

- bli sprøytemisbruker

- bli blodgiver

Og for å være ærlig synes jeg det andre alternativet er mye sunnere og fornuftigere.

I mine skoleår var jeg alltid en av dem som var litt spent på sprøyter - når de hentet ut noen få om gangen for å bli stukket av sykepleiere/sykesøstre.

Ikke av redsel som de andre - men fordi jeg gledet meg.

Det var alltid spennende. Litt som berg og dal baner.

En gang dro jeg faktisk til legen og ba om å få blodverdiene mine sjekket(i tillfelle jernmangel). Jeg visste jo at det ikke egentlig var noe galt - det var bare en unnskyldning for å få tatt blodprøve.

Jeg tror jeg må være litt merkelig - ingen jeg har møtt til nå har samme innstilling som meg.

Min venninne Kathleen blir svimmel og besvimer av synet av blod. Bare små bloddråper også.

Kanskje jeg burde gå på plata og lete etter mine likesinnede...?

Tralala

Jeg tror kanskje jeg har blitt den fjortisen jeg aldri var... :/

Jaja, ikke at jeg bryr meg større...

Yes Asia!

Ååååå, hvorfor må asiatere være så pene!?
Her kommer et lite utvalg:

Joda, det finnes nok en del "mindre pene" (aka stygge) asiatere også, men når de først er pene så danker de ut europeere ganske lett. ;P

Nyttårsforsett

En ting jeg aldri har vært noen fan av er tradisjonen nyttårsforsett.
På begynnelsen av et nytt år det meningen at vi skal se de nye mulighetene og legge fra oss det gamle skvipet.

Nyttårsforsett er ikke ting vi må, skal og vil gjøre. Nyttårsforsettene er alle de tingene vi føler at vi egentlig burde ha gjort. Begynne å trene, bli sunnere, slutte å røyke, være mer sosiale osv.

Men forventer vi at det egentlig skal bli noen realitet ut av disse forsettene? Nei. Selve begrepet er et av de mest viljeløse og apatisk begrepene jeg vet om.
Jeg lukter ulykkelighet, kols og fedme i lang vei.

"Ja ja, jeg prøvde ihvertfall".
Nei, du prøvde ikke. Hvis du prøvde hadde du ikke kalt det et nyttårsforsett. Et halvhjertet forsøk er så godt som inget forsøk.

Joda, jeg høres vel litt krass ut. Men unnskyldninger og planer uten fundament er jeg ingen tilhenger av.
Nei, gi meg heller en plan for tiden fremover så skal jeg tro og støtte hvem det skal være.

Jeg har ingen nyttårsforsett om å begynne å trene igjen.
Jeg skal, vil og må begynne å trene.

Det er ikke lett å falle mellom to stoler

Men min venninne Kathleen gjør det med stil. På biblioteket kan man jo være så snål som man vil. Biblioteker er fine. ^^ Og hvis man ikke selv føler for å være så alt for sær, kan man jo alltids bare sitt og se på alle de andre. :)

Lille Rufus

En av mine yndlingsartister er selvfølgelig "the fabulous Rufus". Hva blir bedre enn en kjekk homse som har slentrende stemme og skikkelige gode komposisjoner? Ikke mye.

Så fant jeg faktisk et klipp der han som 12-åring synger en sang i en film! Kult ass. Rufus er good stuff.

B-day

Jeg har et ambivalent forhold til bursdager...

Jeg feira nettopp med en jordbær-smoothie.

Jeg får masse deja-vi-lignende opplevelser i det siste.

Tidens hjul som kødder med meg sikkert.

Jeg vil ha v-kropp jeg også!