En ting jeg aldri har vært noen fan av er tradisjonen nyttårsforsett.
På begynnelsen av et nytt år det meningen at vi skal se de nye mulighetene og legge fra oss det gamle skvipet.
Nyttårsforsett er ikke ting vi
må,
skal og
vil gjøre. Nyttårsforsettene er alle de tingene vi føler at vi egentlig
burde ha gjort. Begynne å trene, bli sunnere, slutte å røyke, være mer sosiale osv.
Men forventer vi at det egentlig skal bli noen realitet ut av disse forsettene? Nei. Selve begrepet er et av de mest viljeløse og apatisk begrepene jeg vet om.
Jeg lukter ulykkelighet, kols og fedme i lang vei.
"Ja ja, jeg prøvde ihvertfall".
Nei, du prøvde ikke. Hvis du prøvde hadde du ikke kalt det et nyttårsforsett. Et halvhjertet forsøk er så godt som inget forsøk.
Joda, jeg høres vel litt krass ut. Men unnskyldninger og planer uten fundament er jeg ingen tilhenger av.
Nei, gi meg heller en plan for tiden fremover så skal jeg tro og støtte hvem det skal være.
Jeg har ingen nyttårsforsett om å begynne å trene igjen.
Jeg
skal, vil og
må begynne å trene.